Marie

Hei, peepzzzz. (den var klein)

Dere tror ikke jeg holdt på å lage meg ny blogg i stad?! Jo, det holdt på å skje igjen. Jeg må slutte med det, mister alle leserne mine hver gang jeg bytter blogg. Da må jeg liksom finne 65 000 NYE lesere for å havne på topplista igjen (oh em gee, jeg blir aldri lei av topplistebloggspøkene mine). Uansett! Klokka har passert fire, og jeg tenkte å guide dere gjennom en spennende, levende organisme. Nemlig meg. Vise dere noen bilder og lære dere litt om hvordan jeg egentlig er. Sånn utenfor bloggen. (ironisk at alle som leser bloggen kjenner meg. Hvilket betyr at de vet hvordan jeg er utenfor bloggen)

Her er puppene mine på en god dag, sammen med en av mine beste venninner, Nina Camilla. La oss kalle henne Milla.



Her er meg når jeg sitter på kne på gulvet og lener meg over stuebordet mens jeg knipser et par bilder fordi jeg digger å ta bilde av meg selv.


Her er et bilde av øynene mine, hvor jeg forsøker å flakke med blikket, men failer. Jeg har forøvrig ikke redigert annet enn farge på dette bildet, og alle de naturlige bæreposene øynene mine bærer på er faktisk med.  De pleier nemlig å redigeres bort før bilder lanseres på nettet. Dette for å skape illusjon av ren hud ovenfor fremmede mennesker.


Her er meg med det dopa uttrykket jeg får når jeg rister på hodet for å få håret til å se ut som en shampoo-reklame.


Her er meg som blitzer meg i speilet.


Her er meg sett fra høyre side med leppene i en mistenksom fjortisform.


Her er m... Fisken min Thomas. Du aner ikke hvor forelsket jeg er i han. Hva det hvite skummet er må du ikke spørre meg om. Det er enten sæd eller salo.


Her er meg som holder hånda i håret og ser inn i kamera med et dovent blikk. Det skjer litt for ofte.


Her er meg som lager en sjarmerende grimase. Her kan dere også se skinnet i hudet min, som får meg til å se ekstremt svett ut i panna og på nesa. Yum, yum.


Her er meg etter et par dager på flaska. Ekstremt DRITA og ute av kontroll. Neida, ekke det vettu. Drikker ikke, jeg.



Jeg fremstår som en selvdiggete, kjedelig og uinteressant blogger. Men hey. Jeg er hvem jeg er. (den høres så mye bedre ut på gresk.

Hvem er duuuuu?

Nå drar jeg og søte Ingeborg på camping, og blir borte til fredda'n. Take care.


<3

God natt, kjære! (Ironisk hvordan man kan si god dag og mene hei, men så fort man sier god natt, virker det som om man ønsker folk en god natt, og natta liksom. Åh, jeg er for smart.)
Jeg må beklage til alle dere som følte dere glemt i forrige innlegg. Men jeg kunne jo ikke nevne ALLE som leser bloggen min. Det ville bare skapt sjalusi og enda mer hets mellom de store bloggerne. Men som en liten trøste"premie" og et plaster på såret, sender jeg en one piece til alle dere som har kommentert på forrige innlegg. Hadde det ikke vært for at det fører til unødvendig mye slakting av Teletubbies hadde jeg serriøst gjort det. Serriøst.

Men siden mange av dere (øver meg på å bli toppblogger) har spurt om å få høre litt om hvordan jeg har hatt det i Danmark, tenkte jeg å lage en slags spalte, sånn at hver dag skriver jeg om noe fra Danmarksturen. En liten episode eller noe sånt. Er jeg heldig får jeg begynt før ferien er omme, men jeg tviler, ettersom jeg skal jobbe, leke med folk, campe og diverse, diverse denne uka, neste uke og uka etter det.

NATTA.

Hva har du for planer de neste ukene?


Hun her har forresten laget headeren min. Superflink.

Okei, nå er jeg tilbake fra tidagers ferie og fem dagers pause. Jeg har mistet alle (Ingeborg, Milla, Maria og Celina) leserne mine. Egentlig hadde jeg tenkt til å legge ut bilder fra ferien, men så fant jeg ut at jeg hadde tatt 1300 bilder, og at det blir way too much å prakke på dere, så jeg dropper det.

I går møtte jeg Benedicte, som jeg ikke har sett på over et halvt år. Vi tuslet bort på Peppes å spiste verdens sterkeste tacosalat, før vi ruslet videre til kinoen. Jeg var tissatrengt og slo ned en stakkars tobarnsmor som stod med beina i kryss og hadde et barn under hver arm. Tok en baklengs rulle inn på toalettet, satt meg på dassen etter å ha sjekket om det lå bæsjerester på kanten, deretter gjorde jeg mitt fornødne. Flaks for meg var det ikke store foretninger jeg hadde fore, men jeg gråt likevel inni meg da jeg stakk hånden bort til dopapirholderen. Jeg stappet halve armen inn i den beholderdritten, men uansett hvor langt jeg stappet armen inn, var det NULL dasspapir å finne.

Jeg tenkte... What would MacGyver do? Dessverre har jeg sett alt for lite på den smartingen, så jeg hadde ingen anelse hvordan jeg kunne få en mobil og en femtilapp til å bli til dopapir. Men det var daaa jeg kom på at denne uken er jo tante Rød på besøk. Og jeg dro opp et bind (med vinger) av veska. Jeg hadde selvfølgelig tenkt til å hive det i den søplekassen på dametoalettet som er til for sånne ting, men av ren refleks og gammel vane, hev jeg dette bindet i do. Faen heller. Jeg visste vel ikke at det ikke gikk an å skylle ned bind!!!

Okei, jeg ser at dere gråter litt over det med bildene fra ferien, så dere kan få se ETT, da..............


Headeren min (som snart skal byttes ut fordi jeg ser ut som en jævla emosminka wannabe-emo på det største bildet) er laget av veldig flinke Heidi Olsen. Mas på henne, så kanskje du får en du og :)

Du vet de koselige filmene som går på lørdagskvelden på alle Norges kanaler? Søte, koselige og morsomme filmer som American Pie, Knocked up og Coyote Ugly. Disse filmene inneholder alle en fin sexscene hvor det vises litt for mye og hvor hovedrolleinnehaveren er litt over gjennomsnittlig eye candy. Når filmene når sitt sexscenepunkt og du sitter godt klemt mellom mamma og pappa i go'sofaen med en pose Kims potetgull (ingen Kims, ingen kos) og (HELDIGVIS) en pc i fanget, er det ikke greit å vite hvor man skal gjøre av seg. Du kjenner svetten piple i panna, hendene blir klamme, og det brer seg en panikk helt fra lilletåa og opp til det ytterste hårstrå. Jeg har funnet ut at man har fire alternativer. Hvilket av dem er deg?

1. Se ned i pc'n og late som du snakker med ei venninne om noe viktig.
2. Ikke bry deg, det er jo bare normal reproduksjon, eventuelt nytelse.
3. Kremte litt, og si at du er fryktelig tissatrengt.
4. LATE som at du ikke bry deg, og stirre på skjermen som om det skulle falle deg HELT naturlig. (her er det viktig å finne et modus som ikke virker alt for "uh-dette-var-sexy-faen-nå-virker-jeg-pervers)

Jeg valgte nummer 1.


hardlife.

Nå er klokka snart tre, og jeg kjenner at døgnrytmen min sakte, men sikkert, endres til noe ganske umenneskelig og slitsomt. Sommeren 2010 ser ikke ut til å bli som planlagt i det hele tatt. Det er ikke supert vær, det varierer veldig, og de dagene det er fint vær, er jeg selvfølgelig på jobb. I tillegg er vennene mine bortreist eller opptatt med jobb, jobb, Frankrike, hytta. båten og andre spennende ting. I tillegg har det skjedd uventede ting som ikke akkurat gjør dagene mine supre, og nå er faen meg enda en av planene mine for sommeren spolert. Skal til Stockholm en gang i neste uke, da. Yey.

Jaja. Cheer up, emokid. Sommeren blir sikkert DRITbra. Heeehe. Jaja (igjen). Mangler inspirasjon til blogging, skriver kjedelig og har ingenting spennende å fortelle. I dag var Milla, mamma og jeg på Ski og handlet. Kan jo slenge med noen bilder av mine nye innkjøp. He        he       he

Hvordan har din sommer vært så langt?

Hallo, "alle" sammen!

Siden sist har det rukket å bli sommerferie, og det er utrolig deilig, til tross for at jeg har fått meg jobb og jobber litt denne sommeren. Etter å ha fått denne jobben har jeg kommet over mange interessante lukter, og jeg har bestemt meg for å rangere forskjellige vonde lukter, fra eklest til minst ekkel. Jæddæ. Så kjør på med lukter du synes er skikkelig ekle.

Men en liten oppsummering siden 14. juni!

Jeg har vært hos Silje sammen med mamma og noen venninner av henne!


Sett en stykk pen solnedgang.


Vært i parken og hatt det gøy med Maria, Milla og Henrik!


Blitt veldig, veldig solbrent, og selvfølgelig tatt bilde av det.


Hatt besøk av søte Ingeborg!


Vært hos frisøren, og fått ny sveis som bare ser fin ut speilvendt.


Sååå det blir bare det vanlige, kjedelige. :)


Dessuten har jeg nesten blitt litt brun! I hvert fall hvis man ser i rett lys og legger godviljen til.

Du vet alle de gangene du har skrudd på TV'n og hørt om familier som har omkommet i store bilulykker, barn som har blitt tatt av snøras og andre forferdelige ting som du aldri tenker over, fordi det gjelder aldri deg og dine. Men det gjør det faktisk. Plutselig er det faren din, tanta di eller en nær venn det gjelder. Da angår det plutselig deg.

I dag er en slik dag for meg, og alle mine tanker går til nærmeste pårørende. Hvil i fred, jeg skulle virkelig ønske jeg kunne gjøre noe. Hva som helst.

I helgen har jeg kost meg med ymse søte venninner, jeg har spist frukt dyppet i sjokolade, med et hint av mintsmak, og jeg har lakket neglene i Barbie-rosa. I tillegg har Ingeborg og jeg fortsatt på lista ved navn 100 ting vi skal gjøre før vi dør. Og jeg advarer... Det siste punktet er så knallbra at det faktisk er hemmelig. Meen helga varer jo ikke evig, og i dag var det tilbake på skolebenken. Jeg kom ikke opp til eksamen. Jippi. Vi fikk gå tidligere, hvilket betyr at jeg må en svipptur innom Lillestrøm for å komme med hjem til Oneback.

Problemet er bare at i Lillestrøm, så får du en slags alle-kjenner-alle-følelse, og du møter til stadighet på gamle klassekamerater, nabogutten, bestemora til fetteren til bestevenninna di, og andre koselige bekjente. Hver bidige gang oppstår det samme problemet: SKAL JEG SI HEI?!

Først spaserte en liten tass jeg har gått i klasse med i 7 år på. Ikke noe hei fra hverken min eller hans side. Tett påfølgende kom en fra B-klassen på ungdomsskolen. Han sa hei, så da slapp jo jeg å vurdere om jeg skulle hilse eller overse vedkommende. Bussen sa tut og kjør, og det bar på Fjerdingby, hvor broren til en kompis bestemte seg for å henge seg på. Han var kanskje det største problemet, ettersom jeg hverken visste om han visste hvem jeg var eller om han så meg bak solbrillene. Meeeen han sa hei. Så no rama-drama.

Men jeg konkluderte med at man bør si hei. For de aller fleste hilser jo tilbake. Med mindre de er helt tilbakestående... Hviiiilket jeg fint kan se for meg at mine tidligere skolekamerater godt kan finne på å være når det passer dem.

Har du tenkt over en sånn "skal jeg si hei?"-situasjon før? You bettahhh.


Apropos skolebenk... Sånn ser jeg ut på skulan (hahaha, dårlig unnskyldning for å poste et bilde av seg selv)